Avsløring av mitt hemmelige prosjekt!

Dere som har lest på bloggen min har sikkert fått med dere at jeg har holdt på med et hemmelig prosjekt utover høsten? Nå er endelig tiden inne for avsløring av prosjektet!

*trommevirvel*

I anledning at pappan min fylte 60 år i januar ønsket jeg å gi han noe hjemmelaget. Og siden dorullnisser har gått av moten, måtte det bli noe strikket. Siden han skulle feire runddag, bestemte jeg meg for å strikke en genser til han. Jeg bestemte meg allerede før sommeren, og strikketøyet har vært med meg helt siden da. Siden dette var min aller første voksengenser jeg strikket, var det ekstra artig å se den ta fasong. Først bolen, så et erme etterfulgt av det andre, og da jeg satte ermene inn på rundpinnen til bolen hadde det allerede fasongen til en genser! Bare det i seg selv var en stor motivasjon. 

Under strikkingen av ermene ble jeg litt bekymret, for plutselig oppdaget jeg at armlengden var på kun 45 cm, og mamma hadde målt ermlengden hans til 54. Gjett om jeg var overbevisst over at det var en feil i oppskriften da! Jeg sammenlignet med andre oppskrifter, forhørte meg med kolleger på strikkebutikken der jeg jobber, hørte med venner som er flinke til å strikke, ja jeg ringte til og med til Dalegarn. Rådene gikk enten ut på å strikke ermen på nytt for å få den lengre, eller å ta opp vrangborden helt nederst på ermet og strikke den nedover. Men til slutt bestemte jeg meg for å ikke gjøre noe.. Grunnen var at jeg ikke hadde tatt i betraktning at genseren hadde raglanfelling, og da er visst ermlengden kortere enn på en genser med isydde ermer. Jaja, da lærte jeg hvertfall det.

Jeg kunne aldri drømt om hvor lang tid det skulle ta og strikke hovedmønsteret, jeg brukte faktisk en halv time per omgang i starten! Tenk deg, 420 masker (bol + to ermer) i et ureglementert mønster. Jeg kan hvertfall skrive under på at det har tatt sin tid. Men da den endelig ble ferdig, da den var dampet, da navnebåndet med ”Lisbeths strikkerier” var sydd på og alle løse tråder godt festet, kunne jeg endelig si ”FERDIG”! Nydelig følelse som jeg kommer til å huske!

Under hele prosessen har jeg gledet meg til en ting: å se ansiktsuttrykket på pappa da han skulle åpne gaven. Og jeg ble ikke akkurat skuffet, da det gikk opp for han at jeg hadde strikket den selv, og spesielt til han, da kom det en liten tåre i øyekroken. Gjett om det var artig å gi bort den gaven da!! Han ble kjempeglad, og genseren passet perfekt! Hele familien og alle vennene mine visste hva jeg holdt på med, men jeg greide å holde han ute av det. Som dere ser på bildet over, så passet genseren kjempebra! Hurra :-)

Fakta for spesielt interesserte:

Genseren er VM-genseren fra 2009 fra Liberech, fra Dalegarn. Den ble strikket i Falk. Jeg brukte farge 2931 (lys bers) og 5764 (blå). Hvor mye garn jeg har brukt har jeg ikke peiling på, for jeg er ikke så rutinert enda at jeg veier det jeg har strikket for å få eksakt mengde.

Jeg har lært utrolig masse av dette store prosjektet, og gleder meg allerede til mitt neste litt "større" prosjekt.  

Ellers har jeg strikket bursdagsgave til mamma også, hun fikk dette settet. Sjalet hadde hun sett i en strikkebutikk, og hun hadde likt det kjempegodt. Siden hun ikke strikker selv, så tenkte jeg at det kunne bli fin bursdagsgave til henne. Oppskriften er fra Drops Design. I tillegg fikk hun deilige pulsvarmere fra ”Strikkeboka”. Sjalet er strikket i Delight med heklekant i Alpaca, og pulsvarmerne er i Alpaca fra Drops Design. Alt ble strikket på pinne nr 3. Hun ble kjempeglad, fargene var visst en hit, samt at det var godt og varmt. Kjempeartig å gi bort hjemmelagde gaver når de slår så godt an! Vi får se hva jeg finner på til hennes 60-årsdag om noen år ;)

Jeg er godt i gang med neste prosjekt, men velger å ikke si mer om det foreløpig;)